Å vere ein modig maur. Utforsking, leik og samskaping inviterer barnehagelærerstudenter og profesjonsutøvere til å være nysgjerrige, modige og åpne for å utforske pedagogisk praksis på nye måter.

Hvordan kan barnehagefeltet bidra til mer bærekraftige og rettferdige fremtider i en tid preget av sammenvevde miljømessige, sosiale, økonomiske og teknologiske kriser? Confronting the Polycrisis undersøker den ofte undervurderte rollen barnehagen kan spille når samfunnet står overfor utfordringer som klimaendringer, sosial ulikhet, tap av naturmangfold, teknologiske omveltninger og svekkede fellesskap.

Dette avsluttande kapittelet samanfattar perspektiva i boka og argumenterer for kritisk håp som ei pedagogisk haldning – ikkje som naiv optimisme, men som vilje til å sjå urett og utfordringar tydeleg, samtidig som ein held fast ved moglegheita for forandring.

Kapittelet utforskar korleis verkstadmetodikken i EX-PED-LAB kan utvikle mot til samskaping – mot til å møte det ukjende, sleppe kontrollen og tre ut av etablerte roller og hierarki.

Kapittelet undersøker erfaringane til undervisarar som deltok i ein tverrfagleg verkstad, og viser korleis slike arbeidsmåtar kan opne for meir praktisk, utforskande og samskapande læring.

Kapittelet presenterer barnehagen som ein arena for kulturell danning, der barn og vaksne skaper meining, utviklar omsorg og utforskar nye måtar å handle i verda på.

Korleis kan barnehagar gå frå vanleg samarbeid med familiar til reell samskaping? Artikkelen undersøker verkstader med foreldre og tilsette, og peikar på korleis nye arbeidsmåtar kan opne for meir likeverdige relasjonar, felles refleksjon og sterkare deltaking i utviklinga av barnehagen.

Korleis kan pedagogisk nyskaping og samskapande prosessar styrke kvaliteten i barnehagen? I dette leiarstykket inviterer forfattarane lesaren inn i eit mangfald av norske og danske barnehagepraksisar – og peikar på kva vi kan lære av ni ulike bidrag.

Her i artikkelen inviterer vi lesaren inn i verkstaden – sett frå moderatoren si side. Kva skjer eigentleg med læring og samskaping når nokon har ansvar for å leie prosessen, halde ramma, og samstundes gi rom for leik, motstand og nye idear? Gjennom fokusgruppe­samtalar og tilbakemeldingar frå moderatorar, utforskar vi korleis dei opplever å stå i spenningsfeltet mellom å styre, sveve over, følgje og hjelpe. Vi viser korleis verkstaden kan bli eit «tredje rom» for visjonær tenking og kreativ utforsking, der moderatoren har ei nøkkelrolle i å støtte transformativ læring på tvers av erfaringar, fagkunnskap og perspektiv.

Artikkelen viser hvordan barnehagelærere og forsker i fellesskap kan utvikle «navigasjonsrom» for å støtte barns lek. Gjennom verksteder og lekinitieringer over seks måneder blir sentrale valg om ramming, tilrettelegging, timing og kunnskap gjort tydelige – og personalets repertoar for lekfasilitering utvides.

Kapittelet presenterer EX-PED-LAB som et verkstedsbasert forskningsdesign for samskaping i barnehagefeltet. Deltakere åpner for mange stemmer, prioriterer og prøver ut tiltak i korte læringssløyfer—slik kobles utviklingsarbeid og forskning i én og samme prosess.

Artikkelen «Team reflexivity and the shared mind in interprofessional learning» (Bærheim, Ødegaard & Ness, 2022) utvikler et teoretisk rammeverk for å forstå teamrefleksivitet og intersubjektivitet i interprofesjonelle studentteam.

Et hefte for å introdusere prosjektet, introdusere prosjektkonsepter gjennom bruk av en metafor med noen eksempler.

I dette kapittelet inviterer vi leseren inn i et performativt verksted der forskning og kunstfaglig arbeid veves sammen. Gjennom å synge, bevege seg, iscenesette situasjoner og arbeide med materiale, får deltakerne erfare og undersøke egne danningsprosesser mens de står på spill. Når erfaringene deretter settes ord på, tegnes, filmes eller diskuteres, trer nye forståelser fram – både av seg selv som profesjonsutøvere og av hvordan barnehagen kan være en arena for danning og endring. Slik blir verkstedet et rom der kunnskap ikke bare beskrives, men også skapes og utprøves i handling.

I denne rapporten undersøker vi hva barnehageansatte faktisk gjør når de sier at de «utforsker sammen med barna». Ved å analysere svar fra ansatte over hele landet, tegner det seg et bilde av en barnehagehverdag der felles utforskning først og fremst skjer i spontan lek og ute i naturen – mens estetiske fag, digitale verktøy og faglitteratur sjeldnere brukes som utgangspunkt. Samtidig viser funnene at mange ansatte savner tid og strukturer for å reflektere sammen om det pedagogiske arbeidet. Slik blir felles utforskning både en måte å være sammen med barn på her og nå, og en retning for videre utvikling av kvaliteten i barnehagen.

I dette kapittelet inviterer vi leseren med inn i verkstedene slik de faktisk utspiller seg i barnehagene. Vi følger lederne og personalet når de legger erfaringer «på bordet», prøver ut begreper, tegner modeller, fyller rumpetaska med nye ideer – og tar dem med tilbake til hverdagen sammen med barna. Slik blir EX-PED-LAB ikke bare et teoretisk rammeverk, men en måte å lede, tenke og handle på der hele personalgruppen deltar i kunnskaping om barnehagens videre utvikling.

I dette kapittelet følger jeg en barnehages arbeid med nasjonale feiringer over tid, fra en relativt ensartet og selvfølgelig markering til en mer undersøgende og mangfoldsbevisst praksis. Gjennom samarbeidende utforsking – der barn, personale og forsker sammen undersøker symboler, historier, drakter og håndverk – blir nasjonale ritualer et utgangspunkt for å stille nye spørsmål: Hvem og hva synliggjør vi, og hvilke stemmer mangler? Slik kan overgangsritualer i barnehagen forvandles fra faste, monokulturelle mønstre til åpne læringsrom der ulike historier, tilhørigheter og verdier får plass.

I dette kapittelet starter vi med et enkelt, men krevende spørsmål: Hva skjer hvis vi tar på alvor at barn er i verden på andre måter enn oss voksne? Når vi følger dem ut – dit hvor barna faktisk er – ser vi hvordan de med hele kroppen går inn i møtene med steder, dyr, vær og materialer. Gjennom små glimt inn i barns utemediering lar vi disse erfaringene virke tilbake på vårt eget blikk: Kanskje er det ikke barna som trenger å «lære mer om naturen», men vi som må lære å se verden på nytt sammen med dem.

I dette kapittelet forteller vi historien om hvordan et partnerskap mellom barnehagelærere, barnehageeiere og forskere ble tvunget over i et digitalt rom da pandemien stengte ned de fysiske møteplassene våre. Overgangen til en felles digital plattform skapte nye utfordringer, men også nye muligheter: Vi eksperimenterte med skriveprosesser, sjangre og samarbeidsformer som gjorde det mulig å fortsette å utvikle kunnskap sammen. Ved å se disse erfaringene gjennom et kulturhistorisk blikk på kollektiv resiliens, viser vi hvordan digitalt samarbeid kan fungere som en tredje møteplass der deltakerne bygger opp en felles, motstandsdyktig og fleksibel forskningspraksis.

I denne note-serien undersøker vi verkstedet som et eget rom for felles tenkning og handling i barnehagen. Når ansatte samles om konkrete erfaringer fra hverdagen, og sammen stiller spørsmål, prøver ut nye løsninger og vender tilbake til praksis, blir verkstedet et bindeledd mellom teori og handling. Slik kan ledelse av utviklingsarbeid forstås som å invitere til prosesser der kunnskap skapes, deles og omformes – ikke bare hentes utenfra.