Artikkelen viser hvordan barnehagelærere og forsker i fellesskap kan utvikle «navigasjonsrom» for å støtte barns lek. Gjennom verksteder og lekinitieringer over seks måneder blir sentrale valg om ramming, tilrettelegging, timing og kunnskap gjort tydelige – og personalets repertoar for lekfasilitering utvides.

Kapittelet presenterer EX-PED-LAB som et verkstedsbasert forskningsdesign for samskaping i barnehagefeltet. Deltakere åpner for mange stemmer, prioriterer og prøver ut tiltak i korte læringssløyfer—slik kobles utviklingsarbeid og forskning i én og samme prosess.

Artikkelen «Team reflexivity and the shared mind in interprofessional learning» (Bærheim, Ødegaard & Ness, 2022) utvikler et teoretisk rammeverk for å forstå teamrefleksivitet og intersubjektivitet i interprofesjonelle studentteam.

Et hefte for å introdusere prosjektet, introdusere prosjektkonsepter gjennom bruk av en metafor med noen eksempler.

I dette kapittelet inviterer vi leseren inn i et performativt verksted der forskning og kunstfaglig arbeid veves sammen. Gjennom å synge, bevege seg, iscenesette situasjoner og arbeide med materiale, får deltakerne erfare og undersøke egne danningsprosesser mens de står på spill. Når erfaringene deretter settes ord på, tegnes, filmes eller diskuteres, trer nye forståelser fram – både av seg selv som profesjonsutøvere og av hvordan barnehagen kan være en arena for danning og endring. Slik blir verkstedet et rom der kunnskap ikke bare beskrives, men også skapes og utprøves i handling.

I denne rapporten undersøker vi hva barnehageansatte faktisk gjør når de sier at de «utforsker sammen med barna». Ved å analysere svar fra ansatte over hele landet, tegner det seg et bilde av en barnehagehverdag der felles utforskning først og fremst skjer i spontan lek og ute i naturen – mens estetiske fag, digitale verktøy og faglitteratur sjeldnere brukes som utgangspunkt. Samtidig viser funnene at mange ansatte savner tid og strukturer for å reflektere sammen om det pedagogiske arbeidet. Slik blir felles utforskning både en måte å være sammen med barn på her og nå, og en retning for videre utvikling av kvaliteten i barnehagen.

I dette kapittelet inviterer vi leseren med inn i verkstedene slik de faktisk utspiller seg i barnehagene. Vi følger lederne og personalet når de legger erfaringer «på bordet», prøver ut begreper, tegner modeller, fyller rumpetaska med nye ideer – og tar dem med tilbake til hverdagen sammen med barna. Slik blir EX-PED-LAB ikke bare et teoretisk rammeverk, men en måte å lede, tenke og handle på der hele personalgruppen deltar i kunnskaping om barnehagens videre utvikling.

I dette kapittelet følger jeg en barnehages arbeid med nasjonale feiringer over tid, fra en relativt ensartet og selvfølgelig markering til en mer undersøgende og mangfoldsbevisst praksis. Gjennom samarbeidende utforsking – der barn, personale og forsker sammen undersøker symboler, historier, drakter og håndverk – blir nasjonale ritualer et utgangspunkt for å stille nye spørsmål: Hvem og hva synliggjør vi, og hvilke stemmer mangler? Slik kan overgangsritualer i barnehagen forvandles fra faste, monokulturelle mønstre til åpne læringsrom der ulike historier, tilhørigheter og verdier får plass.

I dette kapittelet starter vi med et enkelt, men krevende spørsmål: Hva skjer hvis vi tar på alvor at barn er i verden på andre måter enn oss voksne? Når vi følger dem ut – dit hvor barna faktisk er – ser vi hvordan de med hele kroppen går inn i møtene med steder, dyr, vær og materialer. Gjennom små glimt inn i barns utemediering lar vi disse erfaringene virke tilbake på vårt eget blikk: Kanskje er det ikke barna som trenger å «lære mer om naturen», men vi som må lære å se verden på nytt sammen med dem.

I dette kapittelet forteller vi historien om hvordan et partnerskap mellom barnehagelærere, barnehageeiere og forskere ble tvunget over i et digitalt rom da pandemien stengte ned de fysiske møteplassene våre. Overgangen til en felles digital plattform skapte nye utfordringer, men også nye muligheter: Vi eksperimenterte med skriveprosesser, sjangre og samarbeidsformer som gjorde det mulig å fortsette å utvikle kunnskap sammen. Ved å se disse erfaringene gjennom et kulturhistorisk blikk på kollektiv resiliens, viser vi hvordan digitalt samarbeid kan fungere som en tredje møteplass der deltakerne bygger opp en felles, motstandsdyktig og fleksibel forskningspraksis.

I denne note-serien undersøker vi verkstedet som et eget rom for felles tenkning og handling i barnehagen. Når ansatte samles om konkrete erfaringer fra hverdagen, og sammen stiller spørsmål, prøver ut nye løsninger og vender tilbake til praksis, blir verkstedet et bindeledd mellom teori og handling. Slik kan ledelse av utviklingsarbeid forstås som å invitere til prosesser der kunnskap skapes, deles og omformes – ikke bare hentes utenfra.

I denne rapporten undersøker vi hvordan barnehagelærere kan være medskapere av forskningsbasert kunnskap om egen praksis. Ved å samle inn og analysere erfaringer fra hverdagsliv, samarbeid med familier og utviklingsarbeid i barnehagene, prøver vi ut EX-PED-LAB som ramme for verksteder der barnehagelærere og forskere tenker, handler og lærer sammen. Målet er å utvikle modeller for samskaping som både gir bedre vilkår for barnas lek og læring, og styrker barnehagen som lærende organisasjon.

Her i boka inviterer vi deg som barnehagelærer til å se på egen praksis med forskerblikk. Når vi undersøker hverdagslige situasjoner sammen – måltider, lek i garderoben, små konflikter og store gleder – åpner det seg nye spørsmål: Hva er det egentlig som skjer her, og hvordan vet vi det? Gjennom å samle erfaringer, drøfte funn og prøve ut nye måter å arbeide på, blir barnehagen et sted der både barn og voksne er medskapere av kunnskap.

Et hefte for å introdusere prosjektet, introdusere prosjektkonsepter gjennom bruk av en metafor med noen eksempler.

This chapter reports on the emerging findings during the first year of a design- and inquiry-based research project called Kindergarten Teacher as a Researcher.

Det barnehagelærerne (styrere og pedagogiske ledere) fremhever, er å tilrettelegge for inspirerende leke- og læringsmiljø, ledelse og samarbeid, voksenrollen, ansattes og barns medvirkning, samt betydningen av dokumentasjon for refleksjon og utvikling av pedagogisk praksis. En barnesentrert verdiforankring fremstår, med fokus på personalet som tilretteleggere og støtte for barna. I hovedsak er det prosesskvaliteten som fremheves og beskrives som viktig for utvikling av kvalitet i leke- og læringsmiljøet i barnehagen, men også strukturell-, innholds- og resultatkvalitet berøres. De strukturelle forholdene synes å ha fått økt oppmerksomhet grunnet endringer barnehagene opplever som følge av koronapandemien og dens restriksjoner. Disse endringene synes å ha gitt nye perspektiver på verdien av samarbeid, rom for kollektiv refleksjon og prosessarbeidets betydning, som informantene og forskningsfeltet har pekt på som avgjørende for å sikre god kvalitet i barnehagetilbudet.