Confronting the Polycrisis: Contributions from Early Childhood Education and Care to Sustainable Futures

Framside på publikasjonen.

Hvordan kan barnehagefeltet bidra til mer bærekraftige og rettferdige fremtider i en tid preget av sammenvevde miljømessige, sosiale, økonomiske og teknologiske kriser? Confronting the Polycrisis undersøker den ofte undervurderte rollen barnehagen kan spille når samfunnet står overfor utfordringer som klimaendringer, sosial ulikhet, tap av naturmangfold, teknologiske omveltninger og svekkede fellesskap.

Boken utfordrer forestillingen om polykrisen som en samling enkeltproblemer som kan løses hver for seg. I stedet forstås krisene som en oppfordring til dypere refleksjon og til å tenke annerledes om utdanning, omsorg, kunnskap og menneskets forhold til hverandre og verden. Barnehagen løftes frem som en viktig arena for kulturell danning, dialog, lek, utforskning og samskaping – og som et sted der barn ikke bare skal forberedes på fremtiden, men også få delta aktivt i å forme den.

Gjennom 20 kapitler samler boken perspektiver fra ulike land, fagtradisjoner og kunnskapsformer. Bidragene er organisert rundt samarbeid og pedagogisk innovasjon, urfolkskunnskap og relasjonalitet, intergenerasjonelle møter, miljø og økologisk bærekraft, samt kunstig intelligens og ny teknologi. Kapitlene utforsker blant annet samskapende verksteder, endringer i lærerroller, økonomisk danning, filippinsk kapwa-pedagogikk, læring fra urfolkssamfunn, intergenerasjonell lek og verdensomsorg, barns økologiske klokskap, naturlek, sanking og teknologiforsterkede leker.

Et gjennomgående spørsmål er hvilken kunnskap og klokskap som trengs for å leve godt sammen i en usikker verden. Boken viser hvordan barns perspektiver, lokale og urfolksbaserte kunnskapstradisjoner, relasjoner mellom generasjoner og erfaringer fra natur og nærmiljø kan utfordre dominerende og menneskesentrerte forståelser av bærekraft. Den undersøker samtidig både mulighetene og de etiske utfordringene som følger med kunstig intelligens og økende digitalisering av barndommen.

Hva kan barnehagen gjøre når fremtiden ikke lenger kan tas for gitt? Boken peker ikke på én enkel løsning, men fremhever omsorg, relasjonalitet, pedagogisk mot, kritisk refleksjon og kollektiv handling. Det avsluttende perspektivet på kritisk håp handler ikke om passiv optimisme, men om å våge å handle i møte med usikkerhet. Slik presenterer boken barnehagen som en mulig arena for motstand, fornyelse og utvikling av mer inkluderende, økologisk ansvarlige og bærekraftige måter å leve sammen på.

Boken er fritt tilgjengelig som åpen tilgang og er relevant for forskere, studenter, barnehagelærere, lærerutdannere, politikkutformere og andre som arbeider med barndom, bærekraft og samfunnsendring.

Andreadakis, Z., & Oropilla, C. T. (Eds.). (2026). Confronting the polycrisis: Contributions from early childhood education and care to sustainable futures. Springer. https://doi.org/10.1007/978-3-032-22167-4