Design Co-Creation Workshops – en verktøykasse for barnehage og forskning
utarbeidet av Emilie Bech Jespersen og Zacharias AndreadakisKonseptet i et blikk
En Design Co-Creation Workshop er et samskapende verksted der barnehagepersonale og forskere utforsker og konkretiserer ideer i fellesskap. Metodikken er inspirert av praksiser ved Designskolen Kolding og arbeid utført i Lab for Play Design, og kobler dialog, visuelle og kroppslige øvelser, samt strukturerte rammer som metodekort (Designskolen Kolding, 2017; Designskolen Kolding, 2015). Prosessen er spiralformet: deltakerne veksler mellom divergerende idéutvikling og konvergerende innsikt, og avslutter med en meningsfull landing der erfaringer oversettes til praksis. Slik styrkes barnehagens profesjonsfelleskap og barns trivsel og læringsglede (LEGO Foundation, 2022; Sanders & Stappers, 2008).
Mål:
Felles retning: Skape en delt forståelse av utfordringen og hva som er viktigst for barna akkurat nå.
Ideer til handling: Utvikle og velge 2–5 konkrete tiltak som kan testes i løpet av 1–4 uker.
Bro mellom forskning og praksis: La forskere og personale arbeide som likeverdige partnere fra innsikt til utprøving.
Kompetanse i samskaping: Trene personalet i lekne, visuelle og kroppslige metoder som kan brukes i ordinære møter.
Barneperspektiv: Sikre at barnas medvirkning, trivsel og lekende læring ligger til grunn for valgene.
Oppfølging: Avtale enkel måling (1–2 indikatorer), ansvar og tidspunkt for neste runde.
Hvorfor er dette viktig?
Barnehagen er et grunnleggende fellesskap hvor barn møter verden utenfor hjemmet. Personalets holdninger, samhandlingsmåter og evne til å arbeide refleksivt har direkte betydning for barns sosiale og emosjonelle utvikling (Campbell & Løkken, 2023). Samskapende prosesser gir personalet et trygt rom til å utforske egen praksis, tåle usikkerhet, forhandle mening og utvikle nye handlingsmønstre. Når forskere deltar som likeverdige partnere, skapes en bro mellom teori og praksis der innsikt raskere kan prøves ut, revideres og forankres (Anderson & Shattuck, 2012; Sandoval, 2014).
Hvordan fungerer en Design Co-Creation Workshop?
En workshop starter med å etablere en felles kontekst. Forskeren inviterer til dialog—ikke et foredrag—slik at begreper og mål knyttes til deltakernes faktiske hverdag. Deretter følger en generativ fase med lekne isbrytere og kreative aktiviteter som senker terskelen for deling og samhandling (Jespersen, 2022). Samtalesirkler brukes til å kartlegge forståelse, misforståelser og behov for utdyping. Motstand og frustrasjon behandles som ressurser: de peker på rammer, vaner og antakelser som kan undersøkes og omskapes (Rosso, 2014). Deltakerne beskriver beste og verste scenario for en utfordring, noe som tydeliggjør både muligheter og barrierer. Kreative begrensninger innføres med metodekort for å skape nye perspektiver og fremtvinge konkrete valg (Daalhuizen, 2014; Haught-Tromp, 2017). Prosessen følger en spiral mellom divergens og konvergens, før den avrundes med en symbolsk og handlingsrettet slutt.
Hvorfor co-creation er viktig for barn
Barn lærer ved å delta i relasjoner der voksne lytter, forhandler mening og skaper sammen. Når personalet øver på samskaping, modellerer de samme ferdighetene som barna trenger: å tåle usikkerhet, prøve nytt, dele ideer, justere kurs og finne løsninger sammen. Miljøer preget av slik praksis har bedre forutsetninger for medvirkning, kreativitet og trivsel (Steen et al., 2011). Voksnes tankesett og pedagogiske valg er tett forbundet med barns velvære i barnehagen; når personalet utvikler refleksiv, lekende og samarbeidsorientert praksis, øker mulighetene for at barna utvikler optimistiske, lærende måter å møte verden på (Campbell & Løkken, 2023).
Avslutning – samskaping som kultur
Design Co-Creation Workshops er mer enn en metode; de er en kultur for læring i fellesskap. Ved å kombinere dialog, lek, visuell tenkning og velvalgte begrensninger, skapes praksisnær innsikt og gjennomførbare tiltak. Når forskere og personale utvikler løsninger sammen, styrkes også barnas hverdag: voksne som skaper sammen, gjør det lettere for barn å medvirke, prøve, feile og lykkes sammen (Manzini, 2015).
Aktiviteter i Design Co-Creation Workshops
Aktiviteter er kjernen i samskapende prosesser. De hjelper deltakerne med å konkretisere abstrakte problemstillinger, åpne opp for nye perspektiver og utvikle konkrete handlinger. En god aktivitet kombinerer lek, refleksjon og samarbeid, og kan tilpasses både korte personalmøter og lengre utviklingsdager. Nedenfor finner du eksempler på aktiviteter som ofte brukes i Design Co-Creation Workshops, og som kan tilpasses ulike tema og behov.
Eksempel på praktisk aktivitet 1: Beste og verste scenario
Deltakerne arbeider i små grupper med å utforske en utfordring fra egen barnehagehverdag, for eksempel «hvordan vi møter barns frustrasjon i lek». Først beskriver de det verste som kan skje dersom utfordringen ikke håndteres: hva slags konsekvenser kan det få for barnas trivsel og læring? Deretter formulerer de det beste som kan skje dersom utfordringen løses på en ideell måte. Når ytterpunktene presenteres i plenum, synliggjøres hvor stor betydning personalets valg og handlinger har. Til slutt inviteres deltakerne til å formulere konkrete handlinger som kan bringe praksis i retning av det beste scenarioet.
Eksempel på praktisk aktivitet 2: Metodekort som kreative rammer
Deltakerne trekkes et metodekort fra en bunke med instruksjoner som gir en uventet begrensning. Eksempler kan være: «Forklar ideen uten å bruke ord.» «Bygg en metafor med tre objekter dere finner i rommet.» «Skissér løsningen med venstre hånd på ett minutt.» Kortene setter deltakerne under et mildt press som tvinger frem nye perspektiver. Når resultatene deles, blir det tydelig hvordan kreative begrensninger kan skape rom for både lek og refleksjon.
Eksempel på praktisk aktivitet 3: Symbolbygging med klosser
Mot slutten av en workshop kan deltakerne få utdelt LEGO-klosser eller annet enkelt materiale. Oppgaven er å bygge et symbol på hva de har lært, eller hva de ønsker å ta med tilbake til egen barnehage. Et bygg kan for eksempel representere samarbeid (flere deler som støtter hverandre), eller barnas stemmer (små klosser som bærer en større struktur). Etterpå deler hver deltaker kort om sitt bygg i plenum. Aktiviteten gir en meningsfull avslutning ved å gjøre erfaringene konkrete og synlige.
Referanser
Acar, O. A., Tarakci, M., & van Knippenberg, D. (2019). Creativity and innovation under constraints: A cross-disciplinary integrative review. Journal of Management, 45(1), 96–121. https://doi.org/10.1177/0149206318805832
Anderson, T., & Shattuck, J. (2012). Design-based research: A decade of progress in education research? Educational Researcher, 41(1), 16–25. https://doi.org/10.3102/0013189X11428813
Campbell, J. A., & Løkken, I. M. (2023). Inside out: A scoping review on optimism, growth mindsets, and positive psychology for child well-being in ECEC. Education Sciences, 13(1), 29. https://doi.org/10.3390/educsci13010029
Daalhuizen, J. (2014). Method usage in design: How methods function as mental tools for designers (Doctoral dissertation, Delft University of Technology).
Designskolen Kolding. (2015, September 19). Design at play. (Includes reference to the Co-Creation Cards developed by Silje Kamille Friis). https://www.designskolenkolding.dk/en/the-school/news/design-paa-spil
Designskolen Kolding. (2017, January 30). Method cards open the door to life-long learning.
Haught-Tromp, C. (2017). The Green Eggs and Ham hypothesis: How constraints facilitate creativity. Psychology of Aesthetics, Creativity, and the Arts, 11(3), 338–350.
Jespersen, E. B. (2022). Exploring children’s emotional and haptic play. In Proceedings of DRS 2022. https://dl.designresearchsociety.org/drs-conference-papers/drs2022/researchpapers/209/
LEGO Foundation. (2022). Learning through play: A review of the evidence.
Lindén, N. J. E., & Moberg, L. M. (Red.). (2014). Leik og skapende aktiviteter: Språkstimulering i barnehagen. Gyldendal Akademisk. https://www.gyldendal.no/faglitteratur/pedagogikk/barnehage/leik-og-skapende-aktiviteter/p-10016835-no/
Manzini, E. (2015). Design, when everybody designs: An introduction to design for social innovation. MIT Press.
Rosso, B. D. (2014). Creativity and constraints: Exploring the role of constraints in the creative processes of research and development teams. Organization Studies, 35(4), 551–585. https://doi.org/10.1177/0170840613517600
Sanders, E. B.-N., & Stappers, P. J. (2008). Co-creation and the new landscapes of design. CoDesign, 4(1), 5–18.
Sandoval, W. (2014). Conjecture mapping: An approach to systematic educational design research. Journal of the Learning Sciences, 23(1), 18–36. https://doi.org/10.1080/10508406.2013.778204
Steen, M., Manschot, M., & De Koning, N. (2011). Benefits of co-design in service design projects. International Journal of Design, 5(2), 53–60. https://www.ijdesign.org/index.php/IJDesign/article/view/890/346
