Ingrid Skarprud’s PhD Prosjekt

Portrett av en smilende kvinne med lang blond hår og blå øyne, iført svart genser, mot en hvit bakgrunn.

Ingrid Skarprud sitt doktorgradsprosjekt med tittel Pedagogisk retrovasjon – med verkstad som fenomen, stad og utforskingspraksis, undersøker korleis verkstad påverkar og bidrar til utforskande undervisningspraksisar i barnehagelærarutdanninga. Forskinga søker å svare på barnehagen sitt behov for fleire utforskande praksisar, der ulike aksjonar i form av verkstad søker å utvikle og utvide pedagogisk innsikt i barnehagelærarutdanninga.

Skarprud ser på potensialet som ligg i kunnskapsområdet Kunst, kultur og kreativitet, og kva for praksisar og tradisjonar som ligg i faget forming i barnehagelærarutdanninga. Denne utvida forståinga for bruk av verkstad søker å sjå på praksisar i nåtida saman med tradisjonelle skapande undervisningsformer. Forskingsprosjektet ser til verkstad med eit ynskje om at desse pedagogiske praksisane kan trekkast fram. Skarprud undersøker korleis dette kan operasjonaliserast i utdanninga, og om det kan skape ny metodisk inngang til kunnskapsproduksjon.

Prosjektet er posisjonert i kunstbaserte forskingsformer/arts-based research, der fenomen eller forskarspørsmål blir utforska gjennom kunstnarlege prosessar. I denne samanhengen er verkstad metoden, der Skarprud arbeider innanfor forskingsmetodologien a/r/tography (a/r/tografi). Her forskar ein gjennom perspektiva som kunstnar(artist)/forskar(researcher)/lærar(teacher), i relasjon mellom menneske, rom og material.

Skarprud argumenterer for at verkstad som undervisningsform, med skapande, utforskande og opne praksisar, kan vera med å auke kompetansen for opne og ustrukturelle praksisar. Denne handlingskompetansen kan ein oppnå i verkstadsundervisning der ein skiftar mellom orden og kaos i ein utforskande og skapande praksis.

Doktorgradsprosjektet er under utvikling og forventa levert februar 2027.